Historien til Asker Tennisklubb

Bildene er tatt fra Kelnernes Hvile & Rekreasjonshjem A/S på 30-tallet

Tennisanlegget på Kelnerhjemmet var kanskje landets mest intime og koselige, stedet ble drevet som bevertningssted, hvor altså banene lå i haven, hvor da klubbens medlemmer og ikke minst gjester kunne få både mat og drikke etter endt dyst.

Kelnerhjemmet lå i Bleikerfaret 4, 1387 Asker.

Det er vel ikke så mange steder i Norge hvor det har vært så mange privatbaner som i Asker. Det var flere baner på Nesøya og Landøya samt Hvalstad, Solvang, Asker sentrum (bak det gamle apoteket), Dikemark og Vollen. Disse ble godt brukt av klubbens medlemmer da de ikke hadde noen egne baner.

Erik Nore hadde et intervju med Klubben om de første årene i klubben i 1990. Les om det ved å klikke på knappen under!

Planene med å bygge en permanent hall startet allerede tidlig på 80-tallet, men på grunn av uenighet i kommunen om hvilken tomt klubben skulle få, var det først i 1988/89 at det ble fart i planene. Etter et enormt forarbeid av en liten komité var det klart for byggestart våren 1990 og 23.september 1990 kunne vi offisielt åpne hallen med 4 baner. Alt hadde gått greit uten særlige problemer og klubben hadde nok engang klart å gjennomføre et prosjekt svært få trodde på i starten. Men takket være en driftig byggekomité, pågangsmot og velvillig kommune var det siste store målet nådd.

Bildet er tatt av åpningen av Tennishallen i 1990.

Bare fire år etter den store åpningsfesten i september 1990, kom påkjenningen som ingen hadde regnet med. Vinteren 1993/94 var en av de snørikeste på lenge, og snølasten på taket av den nye tennishallen ble til slutt for stor. I mars 1994 brøt taket sammen.

Det var en dramatisk hendelse for en klubb som nettopp hadde feiret realiseringen av sitt store mål, en permanent innendørshall etter mange tiår med utendørstennis og midlertidige plasthaller. På et øyeblikk lå selve symbolet på klubbens vekst i ruiner.

Heldigvis ble ingen mennesker skadet. Skaden hadde lett kunnet bli en stor tragedie dersom hallen hadde vært i full bruk, men slumpetreffen ville at det ikke var folk inne da taket gikk.

Klubben sto igjen overfor et omfattende reparasjonsarbeid, og nok en gang viste medlemmene den stå-på-viljen som har preget Asker Tennisklubb gjennom hele dens historie. Hallen ble reparert og gjenåpnet samme år, og spillet kunne fortsette innendørs som før. Episoden ble en påminnelse om at selv de mest solide prosjekter krever vedlikehold og oppmerksomhet, og at været i Norge ikke alltid er nådig mot selv de best planlagte byggene.

I ettertid er hendelsen først og fremst husket som et eksempel på flaks i uflaks: et kollapset tak, men ikke et eneste skadet menneske, og en klubb som kom seg på beina igjen før året var omme.

Bildet er tatt fra da taket raste sammen i 1994.

Sommeren 2008 oppsto det en konflikt i klubben som skulle sette spor. I løpet av få år hadde Lars Andersson, som drev klubbens tennisskole sammen med sitt trenerteam, bygget opp en imponerende aktivitet. Da han i sin tid ble ansatt, fikk han ett tydelig oppdrag, å øke medlemstallet. Det greide han med god margin. Sommeren 2008 deltok rundt 370 barn, unge og voksne på tennisskolen, og pågangen på banene var stor.

Men suksessen hadde også en bakside. Belastningen på uteanlegget ble etter hvert betydelig, og særlig veteranene og seniorene, som ofte spilte på dagtid, ga uttrykk for at det var lite spilletid igjen til dem. Styret forsøkte å få tennisskolen til å begrense aktiviteten, uten at dette førte frem.

I siste styremøte før sommerferien hadde et enstemmig styre vedtatt at Lars Anderssons kontrakt skulle fortsette. Men da styret møttes igjen i slutten av august, ble vedtaket snudd. Tennisskolen i sin daværende form skulle legges ned, og Anderssons kontrakt skulle ikke fornyes da den løp ut 1. januar 2009. Klubben skulle selv drifte tennisskolen videre, men i redusert omfang, anslagsvis en tredjedel mindre enn før.

Vedtaket møtte sterk motstand internt. Tre styremedlemmer, Cecilie Staude, Morten Tank-Nielsen og Anne Skaugen, alle fra juniorkomiteen, valgte å trekke seg fra sine verv i protest. Staude uttalte til Budstikka at det var en utrolig lei situasjon, men at juniorkomiteen ikke kunne leve med håndteringen av saken. Hun mente at styret burde ha tatt selvkritikk for ikke å ha ordnet opp tidligere, i stedet for å la det gå utover treneren som hadde gjort jobben sin.

Formann Hans Nordstaa forsvarte vedtaket. Han pekte på at en tennisklubb består av mange ulike grupper, barn, juniorer, ambisiøse mellomjuniorer, seniorer og veteraner, og at hensynet til alle medlemmene måtte veies mot hverandre. Belastningen på anlegget var blitt for stor til at den daværende driftsformen kunne fortsette.

Striden var en påminnelse om en utfordring som har fulgt klubben helt siden 70tallet, da medlemstallet eksploderte og banene på Kelnerhjemmet ble sprengt: hvordan finne balansen mellom bredde og topp, mellom de unge og de eldre, mellom dem som har spilt i klubben et helt liv og dem som nettopp har funnet veien til banen.

Tennis krever mer enn bare gode slag. Det krever utholdenhet, styrke, og en kropp som tåler å spille time etter time, sesong etter sesong. I mange år hadde klubben drømt om å kunne tilby medlemmene et eget treningsrom, et sted hvor man kunne varme opp før kamp, holde seg i form gjennom vinteren, eller bygge opp igjen formen etter en skade.

I februar 2018 ble drømmen realitet. Etter en utbygging av tennishallen kunne klubben endelig innvie et splitter nytt trimrom, lyst, trivelig og utstyrt med moderne treningsapparater. Sportsmaster ble valgt som leverandør til prosjektet, og resultatet ble et rom som raskt fant sin plass blant medlemmene.

Det beste av alt: tilbudet ble gjort gratis for klubbens medlemmer. Det var et bevisst valg fra klubbens side. Hvis fysisk trening skulle bli en naturlig del av tennislivet, måtte terskelen være lav. Og resultatet lot ikke vente på seg, trimrommet kom raskt i flittig bruk og ble et yndet møtested for både konkurransespillere som trengte spesifikk styrketrening, og veteraner som ville holde formen vedlike for å spille tennis langt opp i årene.

Trimrommet ble en naturlig forlengelse av klubbens ambisjon om å være et komplett tennissenter, hvor medlemmene kunne ivareta hele sin idrettshverdag på samme sted. Med tennis, trening, badstue og klubbliv samlet under ett tak, tok Asker Tennisklubb nok et steg i utviklingen, fra å være primært et tennisanlegg til å bli et helhetlig idrettsmiljø, og en enda mer attraktiv møteplass for både gamle og nye medlemmer.

Bildet er tatt fra dagens treningsrom.

Bildet er tatt fra bane 1 i Tennishallen.

I mars 2018 sto klubben overfor et nytt skremmeskudd. Søndag kveld 18. mars ble det oppdaget en sprekk i en av limtredragerne i taket på tennishallen, bjelken som bærer vekten av selve taket. Hallen ble umiddelbart stengt for all tennisaktivitet. Vinteren hadde vært snørik, og det var trolig vekten av snøen på taket som hadde forårsaket sprekken.

I dagene som fulgte ble det jobbet på spreng for å måke taket og lette belastningen, samtidig som forsikringsselskap og takstmann ble koblet inn. Nestleder Bent Wettre Johnsen fortalte til Budstikka at det var for tidlig å si om det dreide seg om en konstruksjonsfeil, og at klubben var avhengig av ekspertise for å vurdere skaden videre. Utøverne som skulle til NM i Stavanger samme helg, fikk treningstimer i Nesøyahallen.

For mange medlemmer var dette en ubehagelig påminnelse om mars 1994, da taket på tennishallen brøt sammen under snølasten. Den gangen ble hallen reparert og gjenåpnet samme år, og antall limtredragere i taket ble doblet for å gjøre konstruksjonen tryggere. Som Wettre Johnsen sa det: dengang fikk klubben beskjed om at taket skulle holde, men nå hadde altså noe likevel skjedd med en av bjelkene.

Heldigvis ble ingen mennesker skadet, og hallen kunne åpnes igjen etter at skaden var grundig vurdert og utbedret. Hendelsen ble likevel stående som en påminnelse om at selv solide bygg krever løpende vedlikehold, og om hvor sårbar et slikt anlegg kan være for naturkreftene.

Da pandemien traff Norge i mars 2020, kunne ingen ane hva som ventet klubben de neste tre årene. Det skulle vise seg å bli en av de mest krevende periodene i klubbens nesten hundreårige historie.

2021 ble preget av smittevernregler og sykefravær. Året endte med et underskudd på rundt 300 000 kroner.

Året etter ble enda hardere. I september 2022 fortalte styreleder Lasse Hammer til Budstikka at klubben ikke kunne sette opp tennisboblen kommende vinter. Prisen på biodiesel hadde løpt løpsk, og en ny sesong kunne fort gi en smell på 700 000 kroner. Klubben endte med et negativt resultat på 1,8 millioner. Flere ansatte sa opp sine stillinger.

2023 ble også et tøft år økonomisk. Likviditeten var prekær, og klubben gikk fra å være bemannet til å bli mer selvbetjent, med kodelås på døren og lysstyring koblet til banebookingen. Hovedtrener Mikael Joakim ble konstituert som interim daglig leder, og Daniel Tomter overtok driftsansvaret. Sportslig var det lyspunkter: Helle Stene og Stein Michelsen ble Norgesmestere for veteraner, og Matylda Burylo tok både gull og sølv i NM. Likevel endte regnskapet med et minus på over 2 millioner kroner.

På slutten av denne perioden tok utviklingen en ny retning. Mikael Joakim som var ansatt som daglig leder og Oskar Johan Hov som da var assisterende daglig leder, så sammen at situasjonen kunne snus. Klubben hadde på det tidspunktet svak likviditet, men et varelager med en verdi på rundt 600 000 kroner. Mikael Joakim ga Oskar Hov muligheten til å begynne å selge unna varene, og slik startet det hele. Det ble opprettet nettbutikk, og betalingssystemene ble lagt om fra fakturaer til kortbetaling.

Oskar Hov fikk gradvis mer ansvar. Fra sommeren 2024 til sommeren 2025 jobbet han tett med Mikael som assisterende daglig leder, før han sommeren 2025 selv tok over rollen som daglig leder.

Fra venstre: Mikael Joakim og Oskar Johan Hov

Et viktig vendepunkt kom da et nytt styre trådte inn fra 2024. Med Jan Frisk som styreleder, Anne-Cathrine Hov som nestleder, og Berit Edvardsson og Bjørn Nordby som styremedlemmer, fikk klubben en ledelse som la ned betydelig arbeid for å snu situasjonen. Styret jobbet tett med administrasjonen om økonomistyring, vedlikeholdsplaner og strategiske valg, og bidro sterkt til at klubben fant tilbake til stabil drift.

Fra venstre: Anne-Cathrine Hov, Jan Frisk, Berit Hottran Edvardsson og Bjørn Nordby.

2024 ble året da pilen snudde. Klubben endte med et overskudd på ca. 600 000 kroner. Medlemstallet vokste til 802, og Matylda Burylo slo seg inn på WTAs rankingliste og ble tatt ut til Norges Billie Jean King Cup-lag.

2025 bekreftet snuoperasjonen. Klubben leverte et overskudd på ca. 750 000 kroner, det beste resultatet på flere år, og medlemstallet steg til 907. Klubben fikk tildelt flere landsturneringer, ansatte ny hovedtrener, og U12-laget kom til sluttspill i sitt aller første NM. I slutten av året startet en omfattende oppussing av resepsjon- og caféområdet.

I februar 2026 ble det nye cafe- og resepsjonsområde offisielt åpnet med kake og turnering. Etter flere år med selvbetjent drift kunne klubben igjen åpne resepsjonen som før, og med mer tilstedeværelse fra ansatte ble klubben på en måte mer personlig igjen. Folk blir tatt imot når de kommer inn døren, det har blitt enklere å stille spørsmål, og praten over disken har kommet tilbake.

Klubben har også investert i en egen bil til Tennis-SFO, slik at trenerne nå kan hente barna direkte fra skolen. Et nytt tilbud for de yngste ble lansert, og klubben fortsetter å være en sentral arena for store turneringer.

Som så mange ganger før i klubbens historie, ble også denne perioden preget av at noen tok ansvar når det trengtes mest. Slik Jon Bredal reddet klubben fra nedleggelse i 1960, og Hans Nordstaa løftet den fra noen titalls medlemmer til ett av landets største anlegg, kom det også denne gangen frem mennesker som turte å satse.

Teamet i Asker Tennis fra venstre øverst: Harald Rygh, Thomas Linge, Christian Thorstvedt, Yeva Bondra, Oskar Johan Hov, Monica Thoen, Theo Rochette, Adrian Sverre, Mikael Joakim, Lindsey Robsahm og Erik Rochette.

Sist oppdatert 4. mai 2026